Pandafeber!

Dokke veit dei dagane dokke bare går rundt og smile og er glad for at ørene er på for viss ikkje hadde smile gått heilt rundt? Den dagen vi var i Chengdu Panda center hadde eg akkurat en sånn dag! Det var nok en dag på dinna turen der eg bare svevde på skyane og tenkte steik ka kult det er at eg får gjere ditta, og eg skal love dokke eg var i ekstase kvar gong eg såg en panda! Eg hadde et ønske om og ta med meg en heim, men trur ikkje det hadde blitt så godt motatt – eg hadde også et enda større ønske om å holde eller stryke dei litt og det var derfor vurder og klatre over gjerde og fare inn og klappe dei litt, men fann ut at det var best og ikkje ignorere alle dei hundrevis av skilta om å ikkje klatre over gjerde så det fekk bare vere! Som plaster på såret kjøpte eg meg en søt pandabamse som eg kan kose så masse eg bare vil med!

Uansett, senteret vi var på tenkte eg først var ganske så fælt fordi dei putta dei i bur og greier – men eg sjønnte nødvendigheten av det til slutt, men så har dei også ganske så store skogområder og leike seg fritt på og! Men pandaen er jo et utryddningstrua dyr og det kjem ikkje bare av at det orginale habitate deira blir ødlagt men også fordi mange av dei mangla morsinnstinkte og sjønna ikkje heilt ka dei skal gjere med babyen sin! Og en nyfødt pandababy på 1 kg har ikkje store sjansa for å klare å overleve sjølv, men på centeret får dei mat, varme og kjærlighet om mora ikkje klare og ta den til seg og ta vare på den. Nok en gang vart det veldig mange bilde, og Carina er så heldig og ha kjempe god zoom så dei fleste bildene eg har i ditta innlegget er honna blinkskudd!

 

Der var også røde pandaer i parken!

 

Min søte pandabamse!

 

Godt fornøgd med dagen!